”Å lese fakta, fortellinger og tall” : en studie av litterasitetshendinger og litterasitetspraksiser i naturfag, norsk og matematikk på åttende trinn

Mastergradsoppgave i kultur- og språkfagenes didaktikk, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2008Norsk: I denne masteravhandlingen har jeg benyttet meg av sentrale begreper hentet fra sosiokulturelle leseteorier og forsøkt å belyse den overordnede problemstillingen: ”Hvilke litterasitetshendinger er fremtredende i ulike fag – og hvordan bidrar disse til ulike litterasitetspraksiser?” Jeg har gjennomført en tekstanalyse av Læreplanen for Kunnskapsløftet, hvor jeg undersøker hva de ulike planene for fag sier om lesing, tekster og formål med lesing. I forbindelse med denne tekstanalysen har jeg avgrenset min problemstilling til å gjelde fagene matematikk, norsk og naturfag. Jeg har gjennomført empiriske undersøkelser på åttende trinn for å belyse problemstillingen. Her har jeg benyttet meg av en metodetriangulering, hvor systematisk observasjon kombineres med spørreundersøkelser tilknyttet ulike fag og kvalitative forskningsintervjuer av enkeltelever. Mine mest fremtredende funn er at de fleste litterasitetshendinger i alle fag involverer tekster hentet fra en lærebok (eller kopier fra tilknyttede læreverk, eks tekstsamling) og oppgaveløsing. Dette er et funn mange klasseromsforskere bekrefter gjennom sin forskning. Matematikk og naturfag fremsto som mer varierte fag med tanke på forarbeid og gjennomføring av leseaktiviteter både i spørreundersøkelsen og i den systematiske observasjonsstudien, men også her er lærebøkene og oppgaveløsing sentral. Elevene har blitt oppfordret til å definere hva som er typisk ved tekstene tilknyttet de ulike fagene, både i spørreundersøkelsen og intervjuene. Naturfag koples til informasjon og fakta, matematikk forbindes i stor grad med tall, mens norskfaget defineres som en kombinasjon av grammatiske emner og fortellinger og historier. Elevene ser få paralleller mellom tekster i og utenfor skolen, noe som tyder på et noe statisk tekstbegrep. Alt i alt virker det til at elevene i min undersøkelse deltar i flere litterasitetshendinger på skolen, men at det er de samme litterasitetshendingene som dominerer ulike fag – og slik fremstår elevenes litterasitetspraksiser som noe begrensede. Det er også fremtredende at elevene manglet erfaring i å problematisere egne tekster og egne lesevaner. English: In this Master Thesis I have used key terms from socio-cultural reading theories and attempted to cast light on the problem definition: “What literacy events are prominent in different subjects, and how do these contribute to different literacy practices?” I have carried out a text analysis of “Læreplanen for Kunnskapsløftet” where I have examined what the various subject’s plans states about reading, texts, and purpose of reading. In connection with this text analysis, I have limited my problem definition to the subjects Mathematics, Norwegian, and Science. I have conducted empirical research in the 8th grade to find answers to my problem definition. By using different methods (systematical observation has been combined with surveys in the different subjects and qualitative research interviews), I have investigated the problem definition from various angles. My conclusions are that most literacy events involve texts from the subjects’ textbook combined with problem solution. These conclusions are supported by many other researchers. The conclusion in both the survey and the observations is that Mathematics and Science appear to be more varied than Norwegian, but also here the textbook and the solving of problems is dominant. The students have been encouraged to define what constitutes the typical text in the different subjects, both in the surveys and the interviews. Science texts are often described as informational texts with a large amount of facts. The typical Mathematical text is always seen in connection to numbers, and Norwegian texts are defined as a combination of grammatical subjects and stories. The students are not able to see connections between texts in and outside of an educational setting, which indicates a rather statical text definition. The students that participated in my investigation seem to take part in many literacy events, but a small number of literacy events are always dominating, in all the subjects, and as a result of this the students literacy practices appear to be rather limited. It is also legible that the students lacked experience in discussing and reflecting over their own texts and their own reading habits